Hentet fra: https://hvalerkulturvernforening.wordpress.com/en-reise-i-hvalers-historie/

Vi tar en snartur til Storengkilen på Spjærøy på begynnelsen av 1930-tallet. Sommeren har vært varm og god og i månedsskiftet august/september er de åtte plommetrærne fulle av gule og søte sukkerplommer. Mor Thea og de to sønnene, som ennå ikke har rukket å dra til sjøs, har høstet plommer hele fredagen. Forsiktig er «eggene» tatt ned og lagt varsomt i trekasser hentet fram fra kjelleren. I morgen tidlig er det klart for ny tur med eka inn til torget i Fredrikstad. Thea og nabokonene Gunda og Eline skal ro hver sin eke den nær fem timer lange turen forbi Kråkerøylandet og inn til byen denne lørdags morgenen. Allerede ved firetiden ror de av sted fullastet med kasser, Eline også med gravensten (epler) i lasten. De tre Hvaler-damene vet at dette er frukt kjøpeglade Fredrikstad-folk vil etterspørre. Flo og god bris fra sørvest hjelper godt opp mot Kråkerøylandet, der de ror tett inn til land. Tyngre skal det bli når de møter strømmen i elva lenger oppe. Det er derfor nødvendig med en hvil, litt vask og skifte av et plagg eller to i «Pyntebukta» på Kråkerøy før den siste etappen opp elva til torget. Her legger de til ved fiskebasarene og bærer kassene opp på «fast plass» på torget. Straks er handelen i gang og i løpet av formiddagstimene er alt solgt unna. De har ikke vært «snåle på vekta» og høster god-ord både for smakfull frukt og god vekt.
Etter en matbit på Anna Olsens Kafe, er det å ta seg hjem igjen til Spjærøy. Med mindre vekt i eka, godt beregnet «fjære sjø» og medstrøms i elva gjør de turen unna på fire timer.  Vel hjemme i kilen, venter fortsatt gjøremål både i fjøset og foran rokken før parafinlampa kan skrus av for natta.

Dette er en historie som handler om min farmor og hennes kamp for tilværelsen. Kanskje ikke alt var bedre før, i alle fall ikke for alle. Og det kan være greit å vite litt om historien for å ha litt respekt for stedet og personene.